Hva er belastning? Raske og trege snitt av registrert belastning
CTL og ATL sammenligner et tregere og et raskere snitt av registrert belastning. Her ser du hva modellen beskriver, hva de historiske betegnelsene betyr, hva den ikke kan måle, og hvordan Incredible bruker den på kondisjonstrening og loggede løft.
Modellering av belastning sammenligner et tregere snitt av registrert belastning med et raskere. I den klassiske modellen heter det tregere snittet CTL (Chronic Training Load), det raskere ATL (Acute Training Load) og forskjellen mellom dem TSB (Training Stress Balance). De vanlige betegnelsene «treningsform», «tretthet» og «form» er historisk kortform. Ingen av disse verdiene måler direkte fysisk form, tretthet, restitusjon, følelser, prestasjon eller skaderisiko.
Grunntanken
Modellen kjører den samme daglige verdien for registrert belastning gjennom to vektede gjennomsnitt. Det ene har en lengre tidskonstant og endrer seg gradvis. Det andre har en kortere tidskonstant og reagerer raskere. Trekker du det raske snittet fra det trege, ser du hvordan den siste tidens registrerte belastning forholder seg til det lengre mønsteret.
Oppsettet med et raskt og et tregt snitt stammer fra impuls-respons-modellen. Banister beskrev den første gang i 1975, og senere tilpasset Dr. Andrew Coggan den til praktisk treningsanalyse gjennom TrainingPeaks. Den historiske terminologien beskriver modellerte responser på trening, men verdiene er fortsatt bare matematiske oppsummeringer av belastningsdataene som legges inn.
Se for deg de to snittene som to linjer tegnet med hver sin penn:
- CTL er den trege linjen. Hver registrerte dag endrer den litt.
- ATL er den raske linjen. De siste registrerte dagene endrer den mer.
- TSB er den loddrette avstanden mellom linjene. Den beskriver forholdet mellom dem, ikke hvordan noen føler seg eller kommer til å prestere.
De tre tallene
CTL: det trege snittet
CTL er et eksponentielt vektet gjennomsnitt av daglig treningsstress med en tidskonstant på omtrent 42 dager. Treningsplattformer kaller det tradisjonelt «treningsform», men verdien er bare en tregere oppsummering av den registrerte belastningen som legges inn i modellen.
- Stiger når: Du trener jevnt over uker og måneder
- Synker når: Du tar lengre pauser eller trapper tydelig ned treningen
- Endrer seg sakte: Én hard treningsøkt flytter knapt CTL. Én hviledag senker den knapt.
En høyere CTL betyr at det trege snittet inneholder mer registrert treningsstress. Det beviser ikke at noen er i bedre form, tåler mer trening eller kommer til å prestere bedre. Verdiene avhenger også av hvordan belastningen regnes ut og hvor dataene kommer fra, så det er begrenset hvor godt du kan sammenligne mellom personer.
ATL: det raske snittet
ATL er et eksponentielt vektet gjennomsnitt av daglig treningsstress med en tidskonstant på omtrent 7 dager. Treningsplattformer kaller det tradisjonelt «tretthet», men det er en raskere oppsummering av registrert belastning, ikke en måling av hvor sliten du er.
- Stiger når: Du har trent hardt de siste dagene
- Synker når: Du hviler eller tar rolige økter
- Endrer seg raskt: Én hard økt løfter ATL merkbart. To hviledager senker den merkbart.
ATL er ikke negativt i seg selv. Det gir bare den siste tidens registrerte trening større vekt enn eldre trening. En høy verdi er ikke alene en diagnose på overbelastning eller overtrening.
TSB: forholdet mellom snittene
TSB er CTL minus ATL. Treningsplattformer kaller det gjerne «form» eller «overskudd», men tallet beskriver bare forholdet mellom de to modellerte snittene. Det kan ikke si hvordan du kommer til å føle deg eller prestere.
TSB = CTL − ATL (tregt snitt minus raskt snitt)
| TSB-verdi | Forhold i modellen | Forsiktig tolkning |
|---|---|---|
| Positiv (over 0) | CTL er høyere enn ATL | Den siste tidens belastning ligger under det trege snittet |
| Litt negativ (0 til −10) | ATL er litt høyere enn CTL | Den siste tidens belastning ligger litt over det trege snittet |
| Moderat negativ (−10 til −30) | ATL er en god del høyere enn CTL | Den siste tidens belastning ligger lenger over det trege snittet |
| Svært negativ (under −30) | ATL er langt høyere enn CTL | En stor modellert forskjell som må ses i sammenheng |
Trenere bruker ofte dette forholdet som ett av flere holdepunkter når de vurderer treningsblokker og nedtrapping. TSB kan bli negativ når treningen øker. Går den registrerte belastningen ned, faller ATL raskere enn CTL. Tallet må likevel ses i sammenheng med utøveren, idretten og kvaliteten på dataene det bygger på.
Et enkelt eksempel
Vi følger mosjonsløperen Alex gjennom fire uker, med oppdiktede enheter for «treningsstress». Alex har løpt rundt 140 enheter i uka i flere måneder, så begge snittene starter rundt 20. Tallene under er regnet ut ved å oppdatere de to snittene dag for dag.
Uke 1: Rolig start
Alex løper tre ganger: tirsdag (stress: 50), torsdag (stress: 40) og lørdag (stress: 60). Ukestress: 150.
- ATL stiger litt, til rundt 21
- CTL rikker seg knapt og holder seg rundt 20, siden én vanlig uke bare er en liten del av et snitt over 42 dager
- TSB er rundt −1: det raske snittet ligger en anelse over det trege
Uke 2: Høyere registrert belastning
Alex legger til en fjerde løpetur og øker intensiteten. Ukestress: 220.
- ATL hopper til rundt 30
- CTL begynner å stige, til rundt 22
- TSB faller til rundt −8: det raske snittet er på vei over det trege
Uke 3: Uka med høyest registrert belastning
Alex' største uke så langt: fem løpeturer, med én langtur og én intervalløkt. Ukestress: 300.
- ATL når toppen på rundt 39
- CTL fortsetter å stige, men sakte, til rundt 25
- TSB er tydelig negativ, rundt −13: avstanden mellom det raske og det trege snittet har økt
Uke 4: Lavere registrert belastning
Alex går ned til tre rolige løpeturer. Ukestress: 100.
- ATL faller raskt, fra rundt 39 til rundt 22 på én uke
- CTL synker knapt, til rundt 24: snittet har samlet opp tre hardere uker, og bare én rolig uke trekker det ned
- TSB blir litt positiv, rundt +1: det raske snittet har falt under det trege
Dette er det matematiske mønsteret du ofte ser ved nedtrapping. Det raske snittet reagerer raskere på den lettere uka, mens det trege endrer seg mindre. Trenere kan lese mønsteret sammen med utøverens mål og egne tilbakemeldinger, men modellen alene kan verken fastslå noens fysiske tilstand eller spå prestasjoner.
Matematikken (valgfritt, men nyttig)
Vil du forstå hvordan det faktisk regnes ut, er det slik:
Daglig treningsstress regnes ulikt fra idrett til idrett. I sykling er det TSS (Training Stress Score), basert på watt. I løping er det rTSS, basert på tempo. Ved pulsbasert trening er det hrTSS eller TRIMP (Training Impulse), basert på puls, varighet og intensitet.
CTL = gårsdagens CTL + (dagens stress − gårsdagens CTL) ÷ 42
ATL = gårsdagens ATL + (dagens stress − gårsdagens ATL) ÷ 7
Dette er eksponentielt vektede glidende gjennomsnitt (EWMA). 42 og 7 er tidskonstanter: de bestemmer hvor raskt hvert snitt reagerer på ny registrert belastning. Med en lengre tidskonstant blir snittet tregere og jevnere, med en kortere blir det raskere og mer følsomt.
På hviledager er treningsstresset 0, og da:
- synker CTL litt mot 0
- synker ATL raskere mot 0
- stiger TSB, fordi ATL som regel faller raskere enn CTL
På harde treningsdager er treningsstresset høyt, og da:
- kryper CTL litt opp
- hopper ATL opp
- faller TSB, fordi ATL som regel stiger raskere enn CTL
Det er nettopp forskjellen i hvor raskt de reagerer, som gjør det nyttig å sammenligne de to mønstrene i den registrerte belastningen.
Hvor CTL og ATL kommer fra
Modellen som historisk er kjent som fitness-fatigue-modellen, har sitt utspring i treningsfysiologisk forskning av Banister og kolleger i 1975. Den forble stort sett en akademisk idé helt til Dr. Andrew Coggan tilpasset den til praktisk bruk i sykling gjennom TrainingPeaks. Med data fra wattmålere ble det mulig å regne ut treningsstress på en konsekvent måte fra registrerte sykkeløkter, i stedet for fra laboratoriemålinger.
TrainingPeaks gjorde Performance Management Chart (PMC) populært, en graf som viser CTL, ATL og TSB over tid. Den ble et standardverktøy for utholdenhetstrenere når de planlegger treningsblokker og nedtrapping. Har du hørt en sykkel- eller triatlontrener snakke om å «bygge CTL» eller «styre TSB», er det dette de mener.
Siden den gang har modellering med CTL og ATL stort sett vært et verktøy for utholdenhetsidretter. Syklister, løpere, triatleter og svømmere bruker det rutinemessig. Styrkeutøvere og hybridutøvere gjør det sjelden, fordi standardmodellen ikke har noen enkel måte å uttrykke en knebøyøkt i de samme «treningsstress»-enhetene som en sykkeltur.
Problemet: Styrketrening passer ikke inn i den klassiske modellen
Tradisjonell modellering med CTL og ATL bruker puls eller watt til å anslå treningsstress. Slike kontinuerlige signaler passer godt for registrerte utholdenhetsøkter.
Med styrketrening faller modellen sammen:
Pulsen beskriver ikke selve løftingen. I et sett med knebøy kan pulsen stige, for så å falle i pausen mellom settene. Et pulssnitt for hele økta sier ingenting om øvelsen, vekten, repetisjonene eller sett-typen som står i en styrkelogg.
Watt blir ikke målt. Syklister har wattmålere, og løpere har anslag basert på tempo. Men det finnes ingen standard wattmåler for knebøy med stang. Du kan regne ut arbeid fra vekt, strekning og repetisjoner, men skal det bli en stressscore som kan sammenlignes med TSS fra sykling, trengs en annen tilnærming.
Ett samlet tall kan ikke vise hvilke muskler som jobbet. CTL og ATL koker hver for seg ned belastningshistorikken til én verdi. Den verdien viser ikke hvilke øvelser du gjorde, eller hvilke muskelgrupper som tok belastningen.
Derfor trenger styrketrening et eget anslag for belastning før den kan inngå i en samlet modell, og et bilde per muskel krever i tillegg en egen modell oppå.
Slik bruker Incredible registrert belastning fra treningsøkter
Incredible bruker én daglig belastning i alle treningsscorene. Slik henger delene sammen:
1. Belastning starter med dagens trening. Kondisjonsbelastningen bygger på hvor lenge treningsøkta varte og hvor høy pulsen var. Styrkebelastningen kommer fra settene du logger: øvelse, vekt, repetisjoner og sett-type. Bevegelse utenom treningsøkter teller også, altså pulsen i treningsminuttene Apple Watch registrerer utenom en treningsøkt, for eksempel en rask gåtur du ikke startet som økt. Incredible legger alt dette sammen og viser dagens Belastning på en kurve fra 0 til 100. Tallet er ikke en prosent og heller ikke et fysisk maksimum.
2. Nylig trening er det raske snittet. Incredible regner et vektet gjennomsnitt av den daglige belastningen med en tidskonstant på 7 dager. De siste dagene teller mest, men det er ikke bare et vindu på sju kalenderdager.
3. Treningsform er det trege snittet. Et annet vektet gjennomsnitt bruker en tidskonstant på 42 dager. Incredible viser det som Treningsform, fra 0 til 100, og som Treningsgrunnlag på siden Treningsbalanse. Siden appen leser historikken din i Apple Helse, kan den starte med flere måneder med tidligere treningsøkter. Treningsform er treningen du har bygget opp over tid fra registrerte treningsøkter, ikke hele den fysiske formen din.
4. Treningsbalanse sammenligner snittene. Treningsbalanse deler Nylig trening på Treningsgrunnlag. Er grunnlaget svært lite, for eksempel fordi historikken er ny eller tynn, står det Ikke noe grunnlag ennå i stedet for et tall. I likhet med TSB beskriver den forholdet mellom den siste tidens registrerte trening og det lengre mønsteret, men som et forholdstall i stedet for en differanse. Den spår ikke skader eller overtrening.
5. Kondisjonsbelastning og Muskelbelastning deler opp uka. Under Fremgang viser Kondisjonsbelastning belastningen på hjertet de siste sju dagene, og Muskelbelastning belastningen på musklene, begge sammenlignet med en vanlig uke for deg.
6. Muskelfriskhet tar det muskel for muskel. Ut fra settene du logger og kondisjonstreningen din anslår den hvilke muskler som er klare for trening, og hvilke som fortsatt trenger hvile, sammenlignet med det som er normalt for deg. Det er et anslag ut fra treningsloggen din, ikke en måling av muskelen.
7. Dagsform samler signalene. Hver morgen tar Dagsform utgangspunkt i søvnen din og målingene fra natta: HRV, hvilepuls, kroppstemperatur og pustefrekvens, hver sammenlignet med ditt eget normalområde. Utover dagen trekker dagens trening, bevegelsen din og stress på dagtid den ned, og trening koster mer når Nylig trening ligger over grunnlaget ditt. På scoresiden ser du hva som løftet dagsformen din og hva som trakk den ned. Oksygenmetning vises som en egen vitalverdi og påvirker ikke scoren.
Ingen av disse visningene beviser restitusjon, spår skader eller overtrening, eller forteller deg hvilken treningsøkt du skal gjøre.
Apple Watch Series 12 og Ultra 4 har nå en egen dagsformscore fra Apple. Incredible gir deg en daglig Dagsform-score også på eldre klokker, gratis på Series 4 og nyere. Fra Series 6, som kjører watchOS 11, vises scoren også på selve klokka. Se hva klokka di får.
Hvorfor dette også gjelder deg som ikke er idrettsutøver
Du trenger ikke drive med konkurranseidrett for å ha nytte av belastningsmodellering. Ideene gjelder alle som trener jevnlig:
Sammenligne korte og lange mønstre. Et raskt snitt reagerer fort når den registrerte belastningen går opp eller ned. Et tregt snitt endrer seg mer gradvis. Forholdet mellom dem gjør endringer i treningsmønsteret synlige, uten å gi seg ut for å diagnostisere tretthet, skader eller overtrening.
Forstå historikken din. Et flatt tregt snitt betyr at den registrerte treningen har vært stabil. Det beviser ikke at den fysiske formen har flatet ut.
Se lettere perioder. Når den registrerte belastningen går ned, faller det raske snittet som regel før det trege. Modellen viser endringen, men spår ikke hvordan du kommer til å føle deg eller prestere.
Komme tilbake etter en pause. Dager uten registrert belastning får begge snittene til å synke, det raske først. Det beskriver treningsloggen din. Det avgjør ikke hva som er en trygg eller fornuftig plan for å komme i gang igjen.
Vanlige misforståelser
«Høyere CTL er alltid bedre.» Nei. En høyere verdi betyr bare at det har hopet seg opp mer modellert treningsstress. Det er verken en helsekarakter, en sikkerhetsgrense eller en resultatliste.
«Negativ TSB betyr at jeg overtrener.» Nei. Det betyr at det raske snittet ligger over det trege. Tallet alene kan ikke påvise overtrening.
«TSB forteller meg hva jeg bør gjøre i dag.» Nei. Det beskriver registrert belastning. En beslutning om trening avhenger også av mål, symptomer, smerter, faglige råd og informasjon modellen ikke har.
«En dag uten belastning betyr at data mangler.» Ikke nødvendigvis. En fullstendig dag uten trening teller som null. Treningsdata som mangler, er delvise eller fortsatt oppdateres, er utilgjengelige, ikke null. Ufullstendig logging gir derfor et ufullstendig bilde.
Kom i gang
Har du aldri tenkt på belastningsmodellering før, er dette et praktisk sted å begynne:
-
Registrer treningen jevnlig. Modellen trenger data. Registrer kondisjonstreningen med Apple Watch, og logg løftene sett for sett. Hull i dataene gir hull i modellen.
-
Se på mønstrene, ikke på ett enkelt dagstall. Over lengre tid ser du hvordan det raske snittet har beveget seg i forhold til det trege. Det avgjør ikke om den fysiske formen er på vei opp, holder seg eller går ned.
-
Bruk tallene som kontekst. Belastningsmodeller beskriver registrerte data. De forteller deg ikke hvilken treningsøkt du skal gjøre, garanterer ikke at noe er trygt, og erstatter verken din egen opplevelse av hvordan du har det, eller råd fra kvalifisert fagpersonell.
-
Ikke jag etter tall. CTL er ingen resultatliste. Verdien avhenger av metoden, hvor komplette dataene er og historikken til hver enkelt, så et høyere tall er ikke automatisk bedre.
Incredible regner ut belastningen fra treningsøktene på Apple Watch, styrkeøktene du logger og bevegelsen din utenom treningsøkter. Du trenger ikke forstå matematikken for å lese Belastning, Treningsform, Treningsbalanse, Muskelfriskhet eller Dagsform. Incredible er gratis. Last ned Incredible fra App Store.
Oppsummert
Modellering med CTL og ATL har lenge vært en del av utholdenhetstrening, fordi den gjør raske og trege treningsmønstre synlige. Skal samme idé brukes på styrke- og hybridtrening, trengs et anslag for belastningen fra loggført styrketrening, i stedet for å la pulsen under økta representere hele økta. Incredible slår sammen kondisjonstrening, loggede løft og hverdagsbevegelse til én daglig belastning, og bruker den videre i Treningsform, Treningsbalanse og Dagsform.
Du trenger ikke bli idrettsforsker. Poenget er enkelt: Det ene snittet endrer seg raskt, det andre sakte. Forholdet mellom dem gir kontekst, mens søvn og målinger fra natta fyller ut resten av morgenbildet i Dagsform. Hva du gjør med det, bestemmer du selv.